AV ARVE BJELLAND GROV
arve@eurovisionnorway.no

Fra starten av har vi sagt at dette skal være et 250 dagers vorspiel fram mot finalefesten på Fornebu.

Og moro har det vært.

Vi har bak oss 32 fredagskonkurranser og 24 julekalenderluker.

Det har vært gjennomført 30 meningsmålinger på siden hvor leserne har tatt stilling til alt fra hvem som skal lede ESC til lisensøkning i Statskanalen.

Til sammen har vi publisert 400 intervjuer, nyheter og reportasjer.

Vi har arrangert konserter med Alexander Rybak, Didrik Solli-Tangen, Anna Bergendahl, Jostein Hasselgård og Maria Haukaas Storeng – for å nevne noen.

I samarbeid med Oslo Domkirke har vi fått til en egen historisk Grand Prix-gudstjeneste.

I tillegg til eurovisionnorway.no har vi lansert en engelskspråklig søsterside, eurovisionnorway.com.

Her har vi hatt fantastiske bloggere fra Good Evening Europe og Stians Schlagerpost.

Vi har i en spektakulær konkurranse samarbeidet med visitnorway.com og flyselskapet Norwegian, og gitt spanske Gabriel Rodríguez Calderón og søsteren Patricia en utrolig drømmehelg i Norge.

Og vi har elsket Grand Prix.

Vi har jobbet mye og sovet lite. Det har vært moro, spennende, slitsomt og fint.

I kveld smeller det løs. Selveste Eurovision Song Contest i selveste Norge er stort. Champagnen ligger på kjøla og findressen henger klar.

Vi lener vi oss tilbake og sier godt jobba – nå skal det festes!

Takk for oss!

Så var endelig den store kvelden kommet. Julaften, bursdag, bryllup, konfirmasjon og lønningsdag – alt sammen på én gang! Vi har allerede sett to spennende semifinaler gå av stabelen og lørdag kveld er det tid for finalen i Eurovision Song Contest 2010.

Har det så gått slik som vi hadde forventet hittil? Sett i et nordisk perspektiv iallefall så er svaret både ja og nei. I første semifinale tippet eurovisionnorway.no riktig på åtte av de ti som kvalifiserte seg – og vi ble forståelig nok lei oss på vegne av våre finske naboer som ikke klarte å komme gjennom nåløyet. I andre semifinale hadde vi like mye suksess i våre gjetninger, men også her måtte vi si takk og farvel til en nordisk nabo. Sverige klarte ikke å kvalifisere seg til finalen for aller første gang, til vår og sikkert også mange andres forbauselse.

Nå har vi da sett og hørt hvordan 34 av de totalt 39 bidragene i årets konkurranse fungerer. Men hva så med de fem siste som er direkte kvalifisert til finalen? Er det noe her som man bør se opp for? Eurovisionnorway.no vurderer her årets ”fem store”!

—–

Blir det spansk seier for første gang siden 1969? Foto: eurovision.tv

Aldri før har et land som gikk ut som nummer to i finalen vunnet konkurransen, men reglene i år er endret slik at publikum kan stemme helt fra starten av programmet, og Spania ser derfor ut til å ta historikken med knusende ro. Det spanske bidraget går i valsetakt (!) og har beholt mye av sirkus-temaet fra presentasjonsvideoen. Sangen har den beste teksten i årets startfelt, og melodien synges kraftfullt og sterkt fra både vokalist og kor. En lidenskapelig låt om de små tingene i livet som burde funnet veien blant de  ti beste om rettferdigheten fikk bestemme.

Vertslandet Norge kjenner vi nok alle sammen godt til allerede, og det er startnummer tre som Didrik Solli-Tangen har fått i årets finale. Den norske balladen begynner rolig og bygger seg til en mektig avslutning, drevet av stemmeprakten til vokalisten. Enkelte vil (kanskje med rette) hevde at låten er svulstig, men bidraget får en behørig teatralsk og dus presentasjon på scenen i Telenor Arena. Klarer Didrik å fokusere og holde nervene i sjakk, så kan dette gå meget bra for Norge på hjemmebane. Skulle det bli to seire på rad, ville det ikke vært sjokkerende, men vi tipper det norske bidraget havner et sted mellom plass nummer tre og nummer åtte.

Storbritannia starter som nummer tolv, og er det landet av de ”fire store” som sist vant Eurovision Song Contest (i 1997 med Katrina and the Waves). I år kjører landet for skikkelig disco, takket være låtskriverne Pete Waterman og Mike Stock, som på 80-tallet skrev mange hits for blant annet Bananarama, Rick Astley og Kylie Minogue. Det britiske bidraget er spenstig og spretten, men vokalisten ser litt redd ut og har noe vanskelig for å nå ut over scenekanten. En samling av Ikea-klosser på scenen virker heller ikke helt naturlig, og det er godt mulig at Storbritannia dessverre vil slite på nederste halvdel av resultatlistene i år.

Det er ikke bare Eurovision som kan samle folk rundt TV-apparatene. Om to uker begynner nemlig fotball-VM i Sør-Afrika, og med to store begivenheter så nærme hverandre, så fant Frankrike det for godt å slå to fluer i én smekk. Deres bidrag i år er landets offisielle sang under fotballmesterskapet såvel som landets representant på Fornebu. En fartsfull og fargerik presentasjonsvideo lar seg dessverre ikke oversette til scenen, og låten blir frykelig monoton og irriterende, selv i løpet av tre korte minutter. Stadig rumpevrikking er visst alt som bys på av show, og denne låten kan fort ta sikte mot bunnen av tabellen. La oss håpe den fungerer bedre på de store idrettsarenaene i Sør-Afrika.

Eller sørger Lena for Tysklands første gevinst siden 1982? Foto: eurovision.tv

Med 55 bidrag tilsammen (og dermed mest i ESC-historien) er én eneste seier det Tyskland kan skilte med. Dette akter de å gjøre noe med og deres bidrag i år fremføres av en trendy og leken ung dame med karakteristisk og særpreget stemme. Låten har futt og fart og det er fort man griper seg selv i å knipse med. Refrenget er farlig fengende og sitter i øret allerede etter første gjennomhøring, og hennes løse og ledige fremføring er fullstendig sjarmerende. Dette gjør ikke bare at hun får god kontakt med publikum, men eventuelle feilskjær kan også improviseres over uten at det får alvorlige følger. Tyskland stiller med favorittstempel hos mange bettingselskaper, og vi ønsker også så gjerne å tro på den etterlengtede tyske seieren nummer to. Forhåpentligvis kommer den endelig i år.

—–

Tyskland kan utvilsomt bli et poengsankende bidrag i år, men er det kun Tyskland som ligger godt an til å ta hjem seieren fra Telenor Arena eller er det andre land som også kan ende høyt opp? Se våre tips for de fem beste her.

Så er det bare å finne fram paljetter, fjærboa og platåsko og gjøre seg klar for årets store festbegivenhet. Og som alle andre lar vi partiotismen løpe litt avgårde med oss, og vi sier (helt upartisk, selvfølgelig): Heia, Didrik!

Av Guri Idsø Viken og Astrid Foldal

Ballroom var pyntet til fest da andre semifinale ble vist på storskjerm i går. Masse festpyntede mennesker hadde tatt turen for å se om blant andre Sverige gikk videre til finalen. Også 25 sjefer fra Byporten var inviterte, og de fikk en videohilsen fra Per Sundnes til stor jubel.

Publikum ble godt varmet opp med fantastiske framførelser fra Alexander Stenerud og Maria Haukaas Storeng, for ikke å glemme at vår store Eurovision-helt Jostein Hasselgård kom og sang nydelige “I’m not afraid to move on”.

Vi i Good Evening Europe syns det var nydelig å se en finale på skjermen i stedet for fra salen. Eurovision er jo ment for skjermen, og vi syns NRK sin produksjon var veldig fin. Så hvis du ikke har billetter til finalen i morgen, ikke fortvil. Ballroom viser sendingen da også.

Halvveis gjennom den spennende Grand Prix-uken kan vi konstatere at første generalprøve for den andre semifinalen også er blitt gjennomført. Mye skrives om at det er i denne semifinalen man kan snakke om nevneverdig kvalitet, og at denne semifinalen er mye sterkere enn den som allerede er avviklet. Mye kan man mene, men en ting er iallefall sikkert: Konkurransen om de ti siste finaleplassene blir beinhard! Her er eurovisionnorway.no sin vurdering av den andre semifinalen i årets ESC.

—–

Funk er en musikkstil man sjeldent opplever i Eurovision, og iallefall en stil man ikke forbinder med Litauen. Artistene prøver å skille seg ut, men her blir selve låten for fattig, noe artistene også ser ut til å ha forstått. Dermed er det klart for en rekke gimmicks – denne gangen representert ved oppblåsbare musikkinstrumenter og glitrende shorts. Et melodifattig bidrag som nok innebærer at våre baltiske naboer må se lørdagens finale fra publikumsplasser.

Et land man alltid må se opp for er Armenia. Landet har helt siden de debuterte alltid vært å finne i finalen, og attpåtil alltid blant de ti øverste. I år blir nok ikke særlig mye annerledes når de stiller med en vakker dame og en sang med et farlig fengende refreng. Et gigantisk aprikossten og en vannfontene er også å finne på scenen, men det er sangerinnens sterke tilstedeværelse og fremføring som gjør at vi nok får se denne fremført også på lørdag.

Enkelheten står i sentrum når Israel entrer scenen. En enslig ung mann i en spotlight, og som synger hjerteskjærende om tapt kjærlighet. De fysiske bevegelsene er få, men de emosjonelle er store. Sangen bygger seg fra stillferdig til kraftfullt, og klarer sangeren å holde kontroll over stemmen kan denne låten nå svært langt. En sikker finaleplass for Israel.

Blir det våre danske naboers tur i år? Foto: eurovision.tv

”Every Breath You Take” er det mange som sier når de først hører bidraget fra våre naboer i sør, Danmark. Melodien har trekk fra både The Police og ABBA, men er likevel enkel og fengende. Det umake paret som utgjør sangduoen har svært god harmoni og fremfører bidraget stilsikkert og rent. Vi hilser våre nordiske naboer og ønsker dem velkommen i finalen.

Sveits var et av de første landene til å velge bidraget sitt i år. En fargerik og tiltalende popsang synges godt, men noe blir likevel borte i lydbildet og melodien forsvinner. Til tross for mye gull og glitter mangler det lille ekstra, og selv om låten er sterk nok, så er konkurransen i denne semifinalen ennå sterkere, og Sveits kan dessverre måtte se seg utelatt fra finalen i år.

Det har vært mangel på høye plasseringer for Sverige de siste årene selv om de alltid er å finne i finalen. I år stiller ”söta bror” med en sjarmerende ung dame med en karakteristisk stemme og en veldig stor gitar. Instrumentet forsvinner beklageligvis etter en liten stund, men låten oppleves som personlig og ekte, og bør etter alle stjernetegn kunne kapre en finalebillett.

Det siktes høyt i Aserbajdsjan og etter tredjeplassen i fjor er de nok kun fornøyd med seier. Safura får æren av å lede an i seiersforsøket med en litt besynderlig blanding av power ballade og r&b-låt. Koreografen til verdensstjernen Beyoncé er hyrt inn, og sangerinnen bærer en selvlysende kjole og går opp og ned trappetrinn, men vil det være nok? Sangen er sterk, så finaleplass blir det, selv om bidraget av og til ikke helt henger sammen.

En kveld i Eurovisions tegn er aldri komplett uten et mørkt og kunstnerisk innslag, og i år er det Ukraina som til en forandring kommer med dette. Engelskuttalen er – kanskje som forventet – forferdelig, men det er ikke mye tekst man får med seg uansett etter hvert som artisten skriker og skråler. Bidraget er deprimerende og fremføringen gjør vondt for både øyne og ører, men dette til tross, så slår nok dette an blant rock-fans og en god del ungdom. Poeng nok til en plass i finalen bør nok medregnes.

Det er meget mulig at tilnærmet alt ville ha hørtes fint ut etter det ukrainske bidraget, men Nederland stiller med noe så originalt som gateorgel og skikkelig danseband-musikk. Bidraget er ikke dyptpløyende, men det er farger og sjarm i massevis og et refreng man kan synge med i allerede før sangen er halvferdig. Dessverre blir nok sangen for lett i dette startfeltet og vi regner med én eneste fremføring av denne i Telenor Arena.

Norske Ovi er den ene halvdelen av duoen som representerer Romania ved årets ESC, og den norske interessen for dette bidraget er derfor spesielt høyt. Sangen heter ”Playing With Fire” og som tittelen hentyder er det mye bruk av åpen ild. Her er det trøkk fra første stund og god harmoni fra de to artistene. Finalebillett bør det bli.

Sammenblanding av sjangere må gjøres med omhu, noe artistene fra Slovenia får erfare i år. Polka blandes her med rock og resultatet er sterkt varierende. I den første semifinalen ville dette muligens kvalifisert, men i denne gruppen blir nok dette for svakt – til tross for at de to første ordene i refrenget (”Naj bo”) bare trenger å høres et par ganger før det setter seg ubarmhjertelig på hjernen.

Det største navnet i årets ESC må utvilsomt være Niamh Kavanagh fra Irland. I 1993 gikk hun hele veien og vant, og 17 år senere er hun tilbake. Denne gangen synger hun en ordentlig kraftballade ispedd noen irske fløyter. Melodien er ganske forglemmelig, til tross for at første del av refrenget ligner svært mye på refrenget i det norske bidraget. Kavanagh er likevel sanger med stor ”S”, og bør sikre seg en plass i lørdagens finale.

Eller vil våre naboer i øst sjarmere seg til seieren? Foto: eurovision.tv

I et år med mange ballader så byr Bulgaria på en danselåt med tung, drivende rytme. I og for seg ikke dumt, men refrenget består bare av ”Oh oh oh” gjentatt til det kjedsommelige, og sceneshowet inneholder for mye distraherende akrobatikk fra danserne. Avslutningen kommer plutselig, som om låtskriverne plutselig fikk øye på klokka. Dette blir dessverre tidlig sorti for bulgarerne.

Kypros sikret i år at engelskuttalen iallefall er perfekt da utøverne har språket som morsmål. Dette er en typisk Britpop-ballade, og et bidrag man godt kunne ha sett representere Irland en gang på 1990-tallet. I dette året og i dette selskapet blir det dessverre for monotont (spesielt refrenget) og fremført uten karisma og noen finale blir det ikke. Gruppen kan likevel glede seg over å komme hjem til Middelhavsstrendene igjen snart.

Også Kroatia stiller i år med artister som har erfaring fra ESC tidligere. Jentetrioen Femminem representerte nemlig Bosnia-Herzegovina i 2005. Denne gangen er det en moderne og stilren ballade som presenteres for Europa. Trillingene byr på mye flagrende hår og lette kjoler, men synger stødig og med god innlevelse. Finale ble det på jentene i 2005, og det bør det også bli i 2010.

Låtskriveren bak bidraget fra Georgia har doblet sine sjanser for å gå av med seieren i år, ettersom hun er norsk og medforfatter på det norske bidraget. En dyktig sanger sliter litt her med voldsomt overdrevet koreografi og en sang som stedvis ikke henger helt sammen og lett blir klisjépreget. En outsider i dette feltet, som godt kan sikre seg plass i finalen, selv om vi i første omgang tror konkurransen blir for hard.

Tyrkia må alltid regnes med i ESC, og har fem plasseringer blant de ti beste i løpet av de siste sju årene. I år, som i 2008, er det tyrkiske bidraget en melodiøs og solid rockelåt som bør kunne sanke poeng fra både vest og øst. Sceneshowet er imidlertid litt overdrevet og det er så mye stæsj på scenen at det nesten virker distraherende og ødelegger trøkket. Det er likevel et godt bidrag som avslutning på andre delfinale, og bør lett kunne klare seg videre til finalen.

—–

I den klart sterkeste av de to semifinalene, blir vi derfor sittende igjen med følgende bidrag som får gleden av å trekke startnummer til lørdagens finale:
Armenia
Israel
Danmark
Sverige
Aserbajdsjan
Ukraina
Romania
Irland
Kroatia
Tyrkia

Er den endelige vinnerlåten kanskje også blant disse ti bidragene? Vi kan bare vente og se hvordan Europa stemmer på lørdag!

AV ARVE BJELLAND GROV
arve@eurovisionnorway.no

- Dette blir gøy! sier eurovisionnorway’s leder Rakel Hansen i en kommentar.

De siste månedene har hun jobbet natt og dag med å få i stand alle eurovisionnorway’s ulike arrangementer nå i mai, og er svært fornøyd med kveldens artister. Og hun husker godt da Hasselgård drog i land fjerdeplass for Norge i 2003.

- Han er virkelig en av de artistene som har brent seg fast i minnet. Han slo til, og kom skikkelig gjennom TV-ruta. På mange måter representerte han et skille for norsk MGP-historie, og jeg tror han bidrog til at resten av verden begynte å holde et ekstra øye med oss.

- Trodde jeg skulle drite meg ut

Da eurovisionnorway snakket med Jostein Hasselgård før jul, fortalte han at han den gangen var redd for at det skulle gå skikkelig galt fatt.

- På generalprøven var det skikkelig krise! Jeg kom ikke opp på tonene, og husker at jeg tenkte at ”nå skal 300 millioner mennesker se meg drite meg ut”!

Men når det virkelig gjaldt, fant han heldigvis roen.

- Jeg husker jeg tenkte at nå kan jeg ikke gjøre noe mer, og jeg forstod at jo mer jeg stressa, jo verre ble det bare. Det ble en veldig sterk mestringsfølelse som jeg tok med meg ut på scenen. Nervene kom faktisk først etter at jeg var ferdig, da skalv jeg som et aspeløv!

Sammen med Maria Haukaas Storeng og Alexander Stenerud opptrer den tidligere GP-stjernen på Ballroom i Oslo i kveld. Og Rakel Hansen lover moro for alle pengene.

- I kveld smeller det! Vi viser den andre semifinalen på storskjerm, og det blir mye moro. Jeg oppfordrer alle til å få med seg stjernetrioen Hasselgård, Stenerud og Storeng for første, og kanskje siste gang, samlet på ett brett!

NB!! Dørene åpner kl 19:30 på Ballroom. Cover charge: 150 kroner.

Trenger kart? Klikk her!

Byporten

PROGRAM

Kl 14 Alexander Stenerud
Kl 15 Venke Knutson
Kl 16 Maria Haukaas Storeng
Kl 17 Nora Brockstedt
Kl 17:30 Finale i Byportens GP-Quiz
Kl 18 Bobbysocks
(forbehold om endringer i programmet)

Folkefesten rundt Eurovision Song contest er i full gang – også på Byporten! Hele uken skal det swinge på kjøpesenteret, og på fredag blir det konsert med hele fem deltakere fra Melodi Grand Prix.

AV MARIUS JOHANSEN
marius@eurovisionnorway.no

Byporten kjøpesenter, som ligger rett ved Oslo Sentralstasjon, har allerede vært pyntet til Grand Prix-fest i over en uke. På fredag 28. mai blir det konsert, quiz og Grand Prix-tilbud når senteret byr på en flott oppvarming til lørdagens Eurovision-finale.

Fra kl 14-18 blir det konserter med Alexander Stenerud, Venke Knutson, Maria Haukaas Storeng, Nora Brockstedt og selveste Bobbysocks!

Gleder seg villt

Anja Løvåsen og Elisabeth Jensen fra senterledelsen byr på fredagsfest

- Byporten er et kjøpesenter som er “skrudd sammen” litt annerledes enn alle andre sentre, og vi ønsker at kundene våre skal ha en opplevelsesrik handletur – annerledes enn i andre sentre. Og så er det jo Folkefest i Oslo, så da måtte vi jo bare være med! sier Byportens senterdirektør Elisabeth Tapio Jensen, og legger ikke legger skjul på at hun gleder seg til fredag.

- Om jeg gleder meg? Er du vill? Dette blir bare helt rått! Her går nostalgien og fremtiden hånd i hånd. Tenk at Bobbysocks har gjenoppstått for anledningen og at Nora Brockstedt beærer oss med et besøk. Den damen er virkelig tøff. Kanskje temaet for dagen burde vært “Voi voi hvor det swinger”!?

Platesignering og quiz

Etter konsertene vil det bli platesignering, autografer og mulighet til å hilse på artistene. Per Sundnes kommer også, og vil lede finalen i en Grand Prix Quiz der hovedpremien er en VIP-billett til den store finalen i Eurovision Song Contest.

For å komme til finalen må man kvalifisere seg via Grand Prix-quizen på Byportens hjemmesider. Hver dag trekkes det ut en vinner, som på fredag får muligheten til å kjempe om hovedpremien.

Grand Prix-shopping

I tillegg til konsert og quiz lover Jensen også flotte tilbud i de fleste av butikkene:

- Jada, her er det tilbud til store og små. Byporten samarbeider med Eurocard, og de aller beste tilbudene den 28. mai får du dersom du er kunde hos Eurocard. De fleste tilbudene kan du se på eurocard.no, og er du ikke Eurocard-kunde så kan du bli det ved en egen Eurocard-stand på senteret.

Jensen avslører at hun ikke er blant de mest hardbarka Grand Prix-fansene, men har likevel en favoritt:

- Det må bli Nocturne med Rolf Løvland og Secret Garden, men min største Grand Prix-opplevelse blir nok 29. mai i år, sier hun og røper at hun har billett til finalen på lørdag

Gleder oss til å se deg!

AV ARVE BJELLAND GROV
arve@eurovisionnorway.no

- Tema for Grand Prix-gudstjenesten er kjærligheten, både med stor og liten k. Kjærligheten er også det bærende tema i de fleste GP-sanger og grunnlaget for kirken, sier Jan Christian Nielsen, som selv har et stort engasjement for Grand Prix.

- Som barn var jeg veldig GP-interessert, og husker spesielt Brandenburger Tor som jeg kunne utenat. Sangen fikk meg til å forstå litt om den kalde krigen hva som hadde skjedd, siden jeg bare var ti år den gangen, sier presten som selv skal overvære generalprøven i helga.

Profilerte artister

Og det er sterkt GP-lag som stiller når klokkene ringer til gudstjeneste på fredag.

Både de tidligere internasjonale vinnerne Bobbysocks, samt de tidligere norske vinnerne Jostein Hasselgård, Christine Gulbrandsen og Gunnhild Tvinnereim vil delta.

- Det er utrolig flott at vi har fått så profilerte artister med på laget. Vi regner med at dette blir en stor opplevelse og oppfordrer alle som er i Oslo fredag kveld om å møte opp og delta, sier Jan Christian Nielsen.

Historisk

Dette er første gang i historien noe slikt gjøres, forteller Jan Christian Nielsen.

- Jeg tror ikke det er gjort før, og håper dette kan skape en ny tradisjon fremover. I hvertfall hvis Norge skal arrangere den internasjonale finalen igjen. Dette er en unik sjanse for kirka å vise verden at vi – på vårt beste – står for fellesskap, solidaritet og kjærlighet.

 Gudstjenesten finner sted fredag 28.mai i Oslo Domkirke klokken 1900. Den ledes av prestene Jan Christian Nielsen og Gard Realf Sandaker-Nielsen.

Hvis du ikke kjenner Club Latter, så er det den glamorøse klubben oop Aker Brygge som har bestemt seg for å gi oss en hel Eurovision-uke full av fest, glamour og moro.

I kveld holdes den store festen for bloggen vår, Good Evening Europe, og våre norske grand prix-helter Birgitte Einarsen, Alexander Stenerud og Jenny Jensen spiller. Vertinne for kvelden er nydelige Solveig Kloppen.

Det er bare et par minutter å gå fra Euroclub, dørene åpner kl 22.0o, og det er ingen grunn til at ike du burde være utenfor da. Vi gleder oss til å se deg!

Ikke det at jeg angrer på det jeg var med på, absolutt ikke, men jeg synes det var fryktelig flaut da jeg så resultatet. Og så tenkte jeg på at så mange andre, kjente og ukjente, også skal se dette.
Oppdraget var ganske enkelt. ”Dere skal vise Europa hvordan en norsk MGP-fest ser ut.” Det skal jeg klar, jeg har vært på utallige MGP-fester, og jeg har jo sett et TV-kamera før.

Likevel ble jeg star struck og kamerasky da jeg dukket opp på location.

Opp med hånden de som har sittet klistret og sett på Ian Wright reise verden over. Jeg har sett så mye på ham, og det var hans engelske dialekt jeg hermet etter da jeg flyttet til London på lykke og fromme i 2001.

Ian Wright skulle være med på ”festen vår”. Og idet jeg så ham skjønte jeg hvilke skala dette er snakk om… Ohlala! Dette er de offisielle nedtellingsprogrammene, ja. Stemmer det, ja.
Så fikk jeg hilse på Ian. Og siden jeg er litt redd for pinlige pauser klinte jeg til med et ”I’m a huge fan!” etter navnet mitt. Da fulgte en pinlig pause.

Vel, vel. Så startet forberedelsene til opptaket.

Det begynte med at jeg (selv om det kanskje ikke ser sånn ut på TV siden jeg er den eneste med tiara) gjorde det jeg kunne for å tone ned antrekket (dere kan selv tenke dere hva utgangspunktet var!). De andre festdeltakerne kjørte nemlig en mer “nedpå” stil.

Så fikk jeg prestasjonsangst. Selv om jeg bare skulle være festdeltaker. Og med prestasjonsangst følger, for min del, ukontrollert rødming. Veldig ugreit.
Ian er forøvrig verdensmester iå få folk til å føle seg vel, og med flaggene og de andre effektene vi hadde fått utdelt tror jeg det ble ganske bra.

For å gjøre en lang historie kort. Den stivpyntede, rødmende damen med tiara i dette klippet er meg. Og selv om jeg ser litt beklemt og en smule autistisk ut her var det en utrolig fin kveld. Vi hadde det kjempegøy, og ”festet” i tre timer. Stor klippejobb!

Du kan se hele episoden her.